Wikipedia:Orakelet

Finne opplysninger – hvor og hvordan?

• Hvordan søke i Wikipedia?
• Søkemotorer
• Oppslagsverk på internett

Still et spørsmål (Bruksanvisning) Signer med ~~~~

Velkommen til Orakelet Klarer du ikke å finne en opplysning på Wikipedia? På denne siden svarer wikipedianere på alminnelige spørsmål om viten. Legg merke til: Spørsmål om bruken av Wikipedia hører ikke hjemme her, men på Wikipedia:Tinget - tommelfingerregel: handler spørsmålet om Wikipedia eller Wikimedia har det ikke noe på orakelet å gjøre Forsøk å finne svaret på det du lurer på selv, før du spør her. Du kan bruke søkefunksjonen på Wikipedia. I mange tilfeller har Wikipedia en artikkel som gir svar på det du lurer på. Denne siden er ingen leksehjelpservice. Vi hjelper deg gjerne hvis du ikke kommer videre, men du lærer ikke noe når andre gjør leksene for deg. Denne siden er ikke et debattforum, og spørsmål om personlige forhold hører ikke hjemme her! Bruksanvisningen forklarer hvordan du stiller et spørsmål. Svare på spørsmål Vet du svaret på et spørsmål eller kan hjelpe spørsmålsstilleren videre? Vennligst svar så konsist som mulig, gjerne med lenker til Wikipedia-artikler eller andre kilder. Dersom svaret ikke finnes i Wikipedia, kan du skrive eller komplettere artikkelen eller artiklene om temaet og lenke til dem. Ikke svar på spørsmål som ikke passer her (jf. ovenfor)! Hjelp oss heller med å slette dem. Spørsmål blir kun besvart her, ikke per e-post. Eldre spørsmål som er av allmenn interesse kan bli flyttet til arkivet eller en passende diskusjonsside. Siden kan bli redigert og spørsmål som ikke passer her fjernet.

Lengste tittel?

Jeg bare lurer på om det er kjent hvilken artikkel på Wikipedia som har lengst navn? Det hadde vært morsomt å vite :P Alexanderkg 5. jan 2008 kl. 17:42 (CET)

Stiftelsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning, i følge siste databasedump. ZorroIII 5. jan 2008 kl. 18:50 (CET)

Topp 10

1. Stiftelsen Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning
2. Conseil National Pour la Défense de la Démocratie–Forces pour la Défense de la Démocratie
3. Idrettsutøvere som har avlagt positiv dopingtest eller har innrømt bruk av dopingpreparat
4. Den katolske kirkes rolle i å forårsake, behandle og forebygge krisene i presteskapet
5. Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport (enkeltseire og sammenlagtseire)
6. Taumatawhakatangihangakoauauotamateaturipukakapikimaungahoronukupokaiwhenuakitanatahu
7. Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan
8. Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv
9. International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems
10. Deutsche sozialdemokratische Arbeiterpartei in der Tschechoslowakischen Republik

(det tas ikke hensyn til spesialtegn). ZorroIII 5. jan 2008 kl. 18:54 (CET)

Oi, takk :) :P 85 bokstaver! Alexanderkg 6. jan 2008 kl. 14:51 (CET)

Dobbelt amerikansk

Hva heter en utøver i amerikansk fotball? En «amerikansk fotballspiller»? Hva heter i så fall en slik utøver fra USA, en «amerikansk amerikansk fotballspiller»? --Mollerup 11. jan 2008 kl. 16:41 (CET)

For meg ville det være logisk med for eksempel «Amerikanske utøvere av amerikansk fotball» eller noe i den duren. Se for øvrig en:Category:American football players by nationality og en:Category:American players of American football. Mvh Beagle84 11. jan 2008 kl. 17:14 (CET)

Kan dette virke logisk: Amerikansk fotballspiller (utøver av fotball fra USA) og amerikansk fotball-spiller (utøver av amerikansk fotball generelt) ? Alexanderkg 11. jan 2008 kl. 21:27 (CET)

Hva med «amerikansk NFL-spiller»? Shauni 11. jan 2008 kl. 22:19 (CET)

Et alternativ, men det er ikke alle som vet hva NFL er og dessuten er amerikansk fotball utbredt også andre steder USA ;-) Alexanderkg 12. jan 2008 kl. 01:42 (CET)

Og alle som spiller amerikansk fotball i USA spiller ikke nødvendigvis i NFL. Reinhard Heydt 15. jan 2008 kl. 08:58 (CET)

Informasjon om norske "stemmeskuespillere"

Jeg er glad i å skrive og bidra til artikler om forskjellige animasjonsserier her på Wikipedia, og i den sammenheng har jeg lenge forsøkt å finne noe på nettet om hvem som gir de norske stemmene til alle de seriene som «dubbes» til norsk, uten å lykkes. Jeg lurer derfor på: er det noen som kjenner til en ressurs, på internett eller andre steder, med informasjon om norske "stemmeskuespillere" som bidrar til serier som vises på kanaler som Cartoon Network og Disney Channel? Det behøver ikke å være så mye, bare navnene er nok Michae2109 20. jan 2008 kl. 18:59 (CET)

Nynorsk och bokmål

En fråga som väcktes när jag läste den här ovanför: När en utländsk film sänds i TV, vilket språk textas den på? Om den textas på bokmål men man vill ha nynorsk, finns det något sätt att ändra det på då? Tacksam för svar, häls. Madfan87 24. jan 2008 kl. 23:02 (CET)

Nei tror nok det er slik at man må lese det som er, men de fleste forstår sikkert nynorsk like bra som bokmål... De fleste filmer og serier tekstes på bokmål. Jørgen88 25. jan 2008 kl. 13:21 (CET)

Ikke «Med hjarte på rette staden» :D Alexanderkg 25. jan 2008 kl. 22:13 (CET)

NRK er vel pålagt å ha 25% av alle serier tekstet på nynorsk. Man kan ikke bytte mellom språkformene, men det er ikke noe problem da nynorskbrukere forstår bokmålsbrukere og vice versa. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 25. jan 2008 kl. 22:16 (CET)

'Allo 'Allo! er ein annan klassikar på nynorsk. Reinhard Heydt 25. jan 2008 kl. 23:25 (CET)

Du må ikkje gløyme Derrick! ZorroIII 25. jan 2008 kl. 23:30 (CET)

NRK er jo allmenskringkaster og er derfor pålagt diverse ting, for eksempel en viss prosent (25%?) nynorsk del, samiske programmer, barneprogrammer (?) osv. De har nok ikke noe valg (som H92 påpekte over) Marius2 4. feb 2008 kl. 21:19 (CET)

Afghanistan

Noen som vet hvilke områder i Afghanistan som regnes for å være relativt fredelige? Alexanderkg 26. jan 2008 kl. 19:47 (CET)

Er for all del ikke sikker, men tror jeg ville holdt meg helt inne i kroken som grenser til Kina. Der er det for det meste nomader og Taliban og krigsherrer er ikke så aktive der. Men ville ikke anbefalt å ta en to ukers ferie til Afghanistan, hadde heller tatt ferie i Nord Korea :) Jørgen88 28. jan 2008 kl. 14:52 (CET)

Ha ha, hvorfor det? Det ligner jo ikke på Afghanistan engang. Alexanderkg 17. mar 2008 kl. 21:00 (CET)

Colombus båter.

Kan Oraklet gi meg navnet på de tre båtene til Colombus? På forhånd takk. Med hilsen sykkel44

Svaret står i Christofer Columbus, under «første reise». Reinhard Heydt 30. jan 2008 kl. 11:24 (CET)

Vignetter under Lillehammer-OL

Hvilke land brukte vignetten som ble laget av NRK eller Lillehammer94 (eller noe sånt) under vinter-OL på Lillehammer i 1994 og hvem laget sine egne? Mvh. Marius2 4. feb 2008 kl. 21:21 (CET)

Jeg går ut ifra at de fleste land brukte den vi kjenner i Norge: [1] (og den YT-videoen beviser i tillegg at svenskene også brukte den norske), men jeg tror at Canada kringkastet sin egen vignett, blant annet denne: [2] (se helt mot slutten). Canada, særlig gjennom kanalen CBC, pleier som oftest å lage sin egen, med fokus på de kanadiske deltakerne. — Erik (d · b · @) 6. feb 2008 kl. 18:52 (CET)

OK, hvem laget den norske? Marius2 12. feb 2008 kl. 16:56 (CET)

Geir Bøhren og Bent Åserud komponerte den, men jeg vet ikke hvem som spilte den. I flg. mange av kommentarene på YouTube så var det et orkester i Storbritannia som spilte den, men ingen har så langt funnet navnet. — Erik (d · b · @) 19. feb 2008 kl. 14:42 (CET)

OK. Marius2 19. feb 2008 kl. 17:43 (CET)

Soviet mot Japan under andre verdenskrig

Finnes det en norsk eller engelsk artikkel som omhandler krigen/konfliktene mellom Sovjetunionen og Japan under andre verdenskrig? Jørgen88 9. feb 2008 kl. 12:28 (CET)

Du finner stoff ved å gå til artikkelen om andre verdenskrig og der finne et avsnitt om Japans ekspansjon på det asiatiske fastland. I den teksten finner du navnet på en sovjetisk general, og om du går til artikkelen om ham, finner du lenke til flere språk, også engelsk. Av det du finner der kan du etter hvert bygge opp den informasjonen du trenger gjennom å lese om hans innsats og derfra finne annet stoff. Jeg tror ikke vi har særlig mye på norsk, så du må nok bruke engelsk som grunnlag. Lykke til. --Harald Haugland 9. feb 2008 kl. 12:45 (CET)

Enkleste reisemåte fra Måløy til Bergen?

Kunne noen bidra med mer info om spørsmålet over, stilt på den engelske wikipedias "reference desk"? Fint om de som eventuelt har lokalkunnskap svarer direkte her:(Travel in Norway). --Blåfugl 9. feb 2008 kl. 21:00 (CET)

På tidlig 70-tallet var jeg med hurtigbåt /katamaran på denne strekningen. Ellers er vel Hurtigruta en mulighet. Fly kan være en mulighet, men da må man ta buss til Sandane lufthamn, Anda. --Reodor 14. feb 2008 kl. 01:56 (CET)

Rottegift

Ren trivia; hva smaker (for eksempel Temus) rottegift? Med dette mener jeg ikke at man bør prøvesmake. Ønskelig er kanskje et svar fra noen som vet hva det består av. Og derfor kan resonnere seg frem til det. Chrisglie 13. feb 2008 kl. 23:29 (CET)

Temus rottegift inneholder Bromadiolone som jeg antar er det samme som warfarin. Det er et stoff som påvirker en av blodlevringsfaktorene i blodet. Når rotta eller musa har spist det, ødelegges blodets evne til å levre seg slik at dyret blør ihjel. K-vitamin kan brukes som motgift ved slike forgiftninger. Warfarin brukes som medisin for mennesker når det er viktig å hindre at blodet levrer seg. Pasienter som har hatt lungeemboli, blodpropp i lungen, blodpropp i bena, thromboflebitt, og de som har fått kunstig herteklaff trenger blodfortynnende medisin for å hindre at det dannes nye blodpropper. De får Marevan tabletter(som er tablettnavnet der substansen heter warfarin). Det er vanskelig å vite hvor mye tabletter pasienten skal ha, fordi det varierer mye fra person til person hvor mye de trenger. En moderat for stor dose kan gi livstruende blødninger. Det måles stadig INR som er en enkel blodanalyse, (tidligere het den TT) for å vite hvor mye tabletter pasienten skal bruke. Jeg vet ikke hvordan warfarin / bromadiolone smaker. Noen farlige kjemikalier på det norske markedet er tilsatt stoffer med vond smak slik at barn og andre ikke får i seg noen mengde av stoffet fordi de ikke vil ha mer på grunn av vond smak. Det er neppe aktuelt for rottegift om rottene opplever den samme vonde smaken.--Reodor 14. feb 2008 kl. 01:48 (CET)(endret av Reodor 16/2)

Når vi vet at rotter har en fantastisk sans for smak og lukt, og «vet» hva de ikke tåler, er det nærliggende å anta at der er uhyre lite smak i stoffet, og samma hva: Vi mennesker har ingen sjans til å smake noe. Rett svar er derfor med 99,9% sannsynlighet: Ingenting. (Mener å ha lest en Det Beste-artikkel om det i min barndom).--Bjørn som tegner 18. feb 2008 kl. 20:52 (CET) PS: Temus smaker havregryn og ingenting annet. Fargestoffet er også uten smak og lukt. DS.

Israel og Palestiana konflikten

Hvorfor er det slik at Sosialister støtter Palestina og ikke liker Israel? Er det fordi Israel er støttet av USA og Vesten? Og hvorfor sier de ingenting om okkupasjonen av Tibet? Er det fordi Kina er styrt av Maoister?

Hadde de støttet Israel hvis USA fra starten hadde støttet palestinerene? Er alt bare et politisk spill? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jørgen88 (diskusjon · bidrag)

Hehe, kanskje det er litt sånn? Jeg vet ikke, og dessuten blir nok svaret for subjektivt. — Erik (d · b · @) 18. feb 2008 kl. 19:31 (CET)

Hvis man kan kalle SV-politikere «sosialister», så har de i alle fall kritisert brudd på menneskerettighetene i Tibet [3] [4]. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mollerup (diskusjon · bidrag) 19. feb 2008 kl. 15:24

Palestinske organisasjoner

I forbindelse med mitt arbeid om Yasir Arafat (arbeidet pågår ikke i selve artikkelen) kommer jeg borti mange kjente og obskure organisasjoner, i tillegg til en del avtaler og slikt. I den forbindelse hadde jeg satt pris på litt hjelp til norske oversettelser. Her er mine forslag:

• Madrid Conference of 1991 — Madridkonferansen i 1991 / Madridkonferansen av 1991 / Madridkonferansen 1991
• Rejectionist Front — mye googling har ikke gitt meg noe svar her. Bruker foreløpig det engelske navnet (så at det var brukt i en annen artikkel).
• 2000 Camp David Summit — Camp David-forhandlingene 2000 (samme problemstilling som Madridkonferansen)
• Moroccan Quarter — Det marokkanske kvartal
• Old City (Jerusalem) — Gamle Jerusalem
• Arab Higher Committee — Den høyere arabiske komité
• Army of the Holy War — Den hellige krigs armé
• Palestinian fedayeen — Palestinsk fedayeen
• General Union of Palestinian Students — Den Palestinske Studentunion
• Free Officers Movement — De frie offiserer
• Palestinian Liberation Army — Den palestinske frigjøringshæren
• Egyptian Air Force — Egypts luftforsvar, de andre artiklene jeg fant om nasjonale luftforsvar brukte originale navn, men her blir det vanskelig.
• Arab Nationalist Movement — Den arabiske nasjonalistbevegelse
• Islamic Liberation Front (ingen artikkel på enwiki) — Den islamske frigjøringsfront
• Executive Committee of the Palestine Liberation Organization — Palestinas frigjøringsorganisasjons hovedstyre

Merk at jeg har lagt mye søkearbeid i flere av disse forslagene, de er ikke tatt ut av løse luften. Mvh Tpb 19. feb 2008 kl. 14:01 (CET)

De fleste ser bra ut for min del ... men jeg tror de omtaler Old City som gamlebyen, da det ikke handler om et forhistorisk Jerusalem, men et område i dagens jerusalem (slik som gamlebyen i Oslo). Så en norsk artikkel ville jeg plassert på Gamlebyen (Jerusalem). --Eivind 19. feb 2008 kl. 14:13 (CET)

Ja, mine tanker gikk også til Gamlebyen i Oslo, men jeg har ikke noe forhold til denne delen av Jerusalem. Takk for svaret! Tror jeg går for den løsningen. Mvh Tpb 19. feb 2008 kl. 17:45 (CET)

Moroccan Quarter kan vel ikke oversettes Det marokkanske kvartal. Det er bedre med Marokkanerkvarteret eller marokkanske bydel e.l. Hilsen Wikijens 22. feb 2008 kl. 16:11 (CET)

«Rejectionist Front» blir kanskje «Avvisningsfronten»? Det brukes i alle fall i NorgesLexi.

«Executive Committee of the Palestine Liberation Organization» ville jeg oversatt med «PLOs eksekutivkomité», det brukes på palestinakomiteen.no

Nå det gjelder konfernaser o.l. er vel formene «Madridkonferansen (1991)» og «Madridkonferansen i 1991» like gode, men jeg ville ikke ha brukt «Madridkonferansen av 1991», som ikke høres helt bra ut på norsk. --Kjetil_r 22. feb 2008 kl. 16:27 (CET)

Meget bra. Takker for fine forslag, dette løser seg greit ser det jo ut til. Mvh Tpb 22. feb 2008 kl. 18:03 (CET)

Norges eldste veitunnel?

Jeg driver fremdeles og pusler litt med veier, tunneler og denslags, og i den anledning har jeg fundert litt på hva som er den eldste veitunnelen i landet. Trolltoget.no mener at en kort tunnel på gamleveien langs Eidfjordvatnet i Hordaland må være eldst, bygd i 1891. Eksisterer den tunnelen fremdeles, tro? Hvis ikke, så er Kårdalstunnelen i Sogn og Fjordane en annen kandidat, men den er fra 1898. Vet vi om noen i Norge som er eldre enn disse to? Se for øvrig ei veldig ufullstendig liste på hele 4 gamle tunneler på Veitunneler i Norge Blue Elf 2. mar 2008 kl. 12:57 (CET)

Statens vegvesen forteller om en tunnel ved Dyrskar på Haukelifjell som ble bygd i perioden 1891-1900. Helenorge.no oppgir byggeåret til 1886, men jeg gjetter at det ikke stemmer. Blue Elf 3. mar 2008 kl. 18:07 (CET)

Det er en viss sjanse for at tunnelen ved Eidfjordvatnet eksisterer- gamleveien er der i alle fall fremdeles. Jeg vet dog ikke om gamleveien ble utvidet særlig før den nye tunnelen, som veien i dag går gjennom, ble åpnet. I så tilfelle er nok den originale tunnelen utvidet en del, eller sprengt bort til fordel for en annen, utvidet tunnel. Sindre Skrede 24. mar 2008 kl. 09:31 (CET)

Norrøne ordtak: oversette fra moderne norsk

Hei,

har et par norske ordtak som jeg gjerne skulle oversatt til norrønt:

- I mørket er alle katter grå. - En svale gjør ingen sommer. - Første fugl får første kornet.

Grimholt 12. mar 2008 kl. 17:01 (CET)

Fant ikke akkurat disse, men her er noen andre norrøne ordtak om dyr:

• Betri er ein kráka í hendi en tvær í skógi
• Sveltr sitjandi kráka, en fljúgandi fær
• Sárt bítr soltin lús
• «Frændr eru frændum verstir,» kvað refr, sá rauðan hund
• Vargur í véum
• Margr ferr í geitarhús ullar at biðja
• Vel hafa víðir skógar vargi oft um borgit

--Mollerup 17. mar 2008 kl. 15:06 (CET)

Fant to av ordtakene:

• Í myrkri eru allir kettir svartir
• Ein svala gerir eigi vár

--Kasschei 29. apr 2008 kl. 21:04 (CEST)

United Nations Security Council Resolution 242

Jeg tenkte jeg skulle opprette en norsk artikkel om en:United Nations Security Council Resolution 242, men er det noen som har noen formening om hva korrekt norsk navn vil være? --Eivind (d) 20. mar 2008 kl. 12:29 (CET)

Vel, jeg vil tro det burde være noe slikt som FNs sikkerhetsråd resolusjon 242. --Stigmj 20. mar 2008 kl. 13:17 (CET)

Jeg skrev denne i februar, hadde jeg glemt interwiki? Mvh Tpb 4. apr 2008 kl. 15:07 (CEST)

Du hadde nok det! Men Mewasul sa ifra til meg (: --Eivind (d) 4. apr 2008 kl. 15:34 (CEST)

Denonym for Kosovo

Noen som vet hvilke denonymer som skal brukes for Kosovo? På samme måte som noe fra Norge er norsk, hva er da noe fra Kosovo? Kan kosovarisk brukes? Alexanderkg 23. mar 2008 kl. 02:20 (CET)

Bokmålsordboka sier kosovisk. Det er nok det riktige. Tidligere bruktes kosovoalbanisk, men det er vel ikke aktuelt lenger. Kasschei 23. mar 2008 kl. 16:41 (CET)

Vi bør forresten få oss en utvidet versjon av denne listen, både norske og utenlandske steder. Mvh Tpb 23. mar 2008 kl. 17:14 (CET)

Språkrådet sier som følger: «Kosovo del av Jugoslavia; kosovar/kosover, kosovisk». Tror nok det fortsatt er riktig å benytte disse geografiske navnene selv om Jugoslavia jo ikke eksisterer lenger. --Stigmj 23. mar 2008 kl. 22:23 (CET)

Midtøsten

• Operation Wooden Leg - en rask titt på interwiki viser at andre språk bruker oversettelser. Jeg finner ingen tilsvarende på norsk, kan det være Operasjon Trebein? :-)
• Coastal Road massacre - Massakren på Israels kysthovedvei?

Ikke lett med slike oversettelser, så jeg setter pris på alternative forslag her. Med vennlig hilsen Tpb 4. apr 2008 kl. 15:06 (CEST)

Utenlandske kodenavn skal du ikke selv oversette med mindre det er brukt og kjent i det norske språket. Tenk om vi skulle oversatt alle kodenavnene som ble brukt i andre verdenskrig. :) Jeg ville kalt det for Operasjon «Wooden Leg». Den andre kan du kanskje kalle for Kystveimassakren?? Det finnes ingen «godkjente» oversettelser rundt om i de norskspråklige nyhetene da? :) --Stigmj 5. apr 2008 kl. 01:24 (CEST)

Jeg har forsøkt å finne «godkjente» navn uten hell. Jeg frykter at «kystveimassakren» er like lite innarbeidet i det norske språk som alt annet, derfor tenkte jeg en mer spesifikk tittel som den ovennevnte. Massakren skjedde på en hovedvei ved kysten, noe som er lite spesifikt (med mindre navnet er innarbeidet), derfor tenkte jeg at det kunne være lurt å legge til det aktuelle landet i tittelen. Jeg vurderte også å bruke det engelske navnet på "Operation Wooden Leg", men ble tvilende etter at jeg så på interwiki. Ikke lett dette her. Takk for forslagene! Mvh Tpb 5. apr 2008 kl. 05:11 (CEST)

Se gjerne Kompani Linge for å få noen forslag til det med kodenavnet.. Det er litt opp og ned som du ser på om det brukes et norsk navn eller selve kodenavnet. Det med kystveien er jo interessant men jeg tok utgangspunktet i at det er unødvendig å spesifisere for mye så lenge det ikke er fare for noen umiddelbar forveksling. Men det er uansett forsåvidt uproblematisk å kalle den for det du foreslo. Det er ikke værre enn å flytte siden når/hvis det oppstår en konflikt. :) --Stigmj 5. apr 2008 kl. 07:22 (CEST)

Jeg vet ikke om vi i Norge kaller slike hendelser for massakrer. Hva med Terrorangrepet i Haifa, 11. mars 1978 med omdirigeringer fra flere av de ovennevnte navnene? Tror det går bedre overens med flere av de andre navnene vi bruker for terrorangrep som ikke har et eget navn. --Eivind (d) 5. apr 2008 kl. 10:44 (CEST)

Noen med meterologi-kunnskaper?

I artikkelen Tropisk syklon er det ett ord som mangler oversettelse: «trough» (engelsk), evt «tråg» (svensk). Det dreier seg om et værfenomen i øvre luftlag. Den norske oversettelsen «trau» kan vel ikke benyttes, eller? --Mollerup 6. apr 2008 kl. 11:54 (CEST)

Det er jeg som har oversatt artikkelen fra nynorsk. Jeg opprettet artikkelen tråg like etter, men la den aldri inn i artikkelen. Fikset nå. Mvh Tpb 6. apr 2008 kl. 17:37 (CEST)

Det er interessant at tråg ikke står i bokmålsordboka[5], kun i riksmålsordlista[6]. --Mollerup 12. apr 2008 kl. 09:23 (CEST)

Norske TV-suksesser i utlandet

Hva er de norske tv-konsptene/tv-programmene som har hatt størst sukses i utlandet? (hatt flest seere, kjøpt av flest land) Marius2 7. apr 2008 kl. 21:15 (CEST)

71° nord har blitt solgt til utlandet, og var vel en viss suksess. Om andre har hatt mer suksess skal jeg ikke ha sagt. Reinhard Heydt 7. apr 2008 kl. 22:37 (CEST)

Fleksnes var i hvert fall populært i Danmark og også i Sverige tror jeg. Flåklypa Grand Prix er en populær film i Skandinavia, men det var kanskje ikke filmer du var ute etter. Wikijens 8. apr 2008 kl. 00:10 (CEST)

Några norska program som det gått bra för i Sverige är bland annat Familiesagaen De syv søstre, Brødrene Dal och Nissene på låven. Norska deckare brukar också dra en del publik. Och såklart Fleksnes! Madfan87 19. apr 2008 kl. 04:46 (CEST)

Mot i brøstet

I hvilken episode i Mot i brøstet er det Karl skal ta årets bilde (eller noe sånt), og bestemmer seg for å ta hverdagsbilder, men de andre ødelegger for han? Marius2 11. apr 2008 kl. 19:23 (CEST)

Jeg fant ingenting på Liste over episoder i Mot i brøstet, men Karl & Co har en episode som heter «Smil til fotografen» (sesong 3, episode 20) — Kagee 29. apr 2008 kl. 22:22 (CEST)

Jeg har heller ikke funnet den på Liste over episoder i Mot i brøstet, men jeg er ganske sikker på at den er en Mot i brøstet-episode. Jeg mener nemlig å ha sett den da jeg så på Mot i brøstet-DVDen. Marius2 4. mai 2008 kl. 16:29 (CEST)

Mushumle

Et helt enkelt søk i Google ga meg lite svar, så jeg prøver her: Er ordet mushumle kjent i andre deler av landet enn i Vesterålen der jeg er fra, og er mushumlene store dronninghumler, eller en spesiell humleart? Mushumlene (store, langsomme humler) vises mest om våren. Blue Elf 24. apr 2008 kl. 21:24 (CEST)

Jeg har aldri hørt om Mushumle, men mistenker at det er det samme som store dronninghumler. For de er så vidt jeg vet mest aktive om våren når de skal starte et nytt og bedre liv. Reinhard Heydt 30. apr 2008 kl. 10:12 (CEST)

Det er også en art som heter moshumle (Bombus muscorum). Kan det være denne? - Soulkeeper 3. mai 2008 kl. 09:27 (CEST)

Pølser

En ting slo meg når jeg kokte pølser til "middag" i dag. Hvorfor og hva er det som gjør at pølsene flyter når de er ferdig kokte? Mvh Fredrifj 29. apr 2008 kl. 17:31 (CEST)

De fylles med luft. Jeg har aldri prøvd selv, men etter sigende skal de synke hvis man stikker en nål i dem. Og husk: pølser skal ikke koke, de skal trekke/varmes. :-) Med vennlig hilsen Tpb 29. apr 2008 kl. 23:37 (CEST)

Hypotesen min var at de fyltes med luft. Pussig at når det er nok luft i dem så er de ferdige:) Pølser er geniale! Jeg har noen pølser til overs, og i morgen skal jeg prøve å koke dem og samtidig stikke et hull. Fortsettelse følger. Mvh Fredrifj 29. apr 2008 kl. 23:56 (CEST)

Liberty

Hva blir det engelske ordet "liberty" på norsk?

Frihet er jo "freedom"...

Kan noen lage en artikkel om Liberty på Norsk også? Jørgen88 1. mai 2008 kl. 02:17 (CEST)

En artig liten nøtt. Den vil jeg tro lett kan gi mye kvalifisert synsing. Liberty er engelskform av latin libertate, og finnes i flere språkvarianter og bruksområder rundt middelhavet forøvrig (libero, libre, liberdad m.fl.) Brukes mest i høystemt retorikk av politikere og statsmenn, mens freedom, (synonymet på engelsk) brukes i andre sammenhenger - og tildels som fagterm (eksempelvis i statistisk analyse - degrees of freedom).

Med alle slike likeverdige ord, må en også tenke litt språkfølelse: hvilket ord ruller lettest over tunga i hvilken sammenheng? Siden dette er mere POV enn referansebelagt, må jeg nok overlate eventuell artikkel til andre. - som kanskje har andre tanker om fenomenet. --Bjørn som tegner 1. mai 2008 kl. 09:26 (CEST)

Jeg tenker mer på liberalisme når jeg hører liberty, og tror den kan passe som en tittel under den den kategorien. Den engelske artikkelen sier at liberty kan ha noe med at mennesket er selvstendig i sitt eget land, og kan ytre, tenke og gjøre mye som det mennesket selv vil (innen for lover og slikt selvfølgelig, ikke så libberalt at det er anarkisme). Det er vel et mer amerikanskt politisk ståsted på dette også, som f.eks. Statue of Liberty, der USA også verdsetter "Independence" og "Freedom" som støtterbjelker i deres politiske historie og tankegang. Jørgen88 3. mai 2008 kl. 07:54 (CEST)

«Liberalisme» er «liberalism» på engelsk, så jeg tror «liberty» rett og slett bare betyr frihet. Det blir som med «klosett» og «toalett»; to ord for den samme tingen på grunn av påvirkning fra flere ulike språk. — Erik, 7. mai 2008 kl. 17:18 (CEST)

I utalelsen så er jeg ikke sikker, men jeg syns liberty er ganske nermt liberisme politisk sett. Men tror vi skal være litt forsiktig med å f.eks. lage en ertikkel av liberty på norsk å henvis til at det er det samme som frihet... Jørgen88 9. mai 2008 kl. 07:44 (CEST)

Engelsk har jo som kjent tatt opp i seg en rekke sprog, og det er et ganske interessant filologisk fenomen som gjør seg bemerket her; nemlig at (opprinnelige) låneord fra fransk/normannisk gjerne får en abstrakt betydning når det foreligger et "konkret" alternativ. "Liberty" tilsvarer altså et mer abstrakt/filosofisk begrep enn "freedom". ("Give me liberty or give me death" er et politisk utsagn - "Give me freedom or give me death" kunne en fengselsfugl si.) Tilsvarende "tvillingpar" finner man i begreper som deep/profound (a deep well/a profound thought) fra fransk profond. Tradisjonelt norsk riksmål har forøvrig en tilsvarende kontrastdannelse, der danismer får en mer abstrakt betydning: En gråstein/De vises sten. Asav 12. mai 2008 kl. 09:01 (CEST)

Hva med enn så lenge å kalle det for Liberty, og så endre artikkelen som omhandler emnet hvis noen mener å ha en mening om det? Hittil har det bare vært spekulasjoner... Jørgen88 12. mai 2008 kl. 09:56 (CEST)

Jeg skjønner ikke problemet ditt - det virker ganske kunstig. Både Bjørn som tegner, Erik og jeg har forklart gansake detaljert hvorfor det finnes to uttrykk på engelsk som tilsvarer det ene norske "frihet". Det er altså ingen grunn til å opprette en artikkel med en engelsk tittel i den norske utgaven av WP. Asav 12. mai 2008 kl. 19:58 (CEST)

Riktig. På engelsk har de to ord — på norsk bruker vi samme ord for begge betydningene. Det er bedre å bruke artikkelen om frihet og forklare begge betydningene der. Altså «frihet til å velge», som et nært synonym til «mulighet», kontra frihet fra fangenskap eller lignende. Hilsen Tpb 12. mai 2008 kl. 20:18 (CEST)

Ok. Takk for hjelpen. Jørgen88 12. mai 2008 kl. 22:11 (CEST)

Ingen grunn til å være spydig eller negativ Asav, jeg har ikke noe problem, jeg bare spurte om det skulle opprettes en artikkel, og siden ingen sa nei, det var bare surr om hva Liberty skulle oversettes til norsk som, så tenkte jeg at det skulle komme til enighet om et navn, derfor jeg spurte om vi skulle lage en artikkel om Liberty. Men siden Tpb sier at det ikke er noen vits i å lage artikkelen, så er det greit. Jørgen88 12. mai 2008 kl. 22:11 (CEST)

Det var da heller ikke meningen å være ironisk; imidlertid fikk du tre velbegrunnede svar omkring liberty/freedom, og hvorfor det oversettes til frihet på norsk. Det synes jeg egentlig ikke man kan kalle "surr". Asav 12. mai 2008 kl. 22:30 (CEST)

Derimot fikk aldri Jørgen et godt svar på hvorfor ikke de to forskjellige frihetsbegrepene ikke trenger to forskjellige artikler, så jeg forstår usikkerheten. Flere gode svar, men ingen som så veldig klart ga uttrykk for hva Wikipedia burde dekke :) --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 00:12 (CEST)

Hovedgrunnen i mine øyne er at dette er norsk Wikipedia, og det er ikke slik at alt som er på den engelske versjonen passer inn her. Noen ganger må man flette artikler på en annen måte, på grunn av språklige begrensninger/hindringer. Det finnes ikke noen bedre oversettelse enn frihet for det engelske liberty. Jeg mener at vi ikke bør ha en praksis hvor man nødvendigvis bruker det engelske ordet hver gang det ikke eksisterer noen norsk oversettelse, det kan fort bli rotete. Spesielt ikke hvis det finnes en alternativ løsning, som den nevnt over. Noen ganger er det likevel nødvendig, noe jeg blant annet opplevde da jeg laget artikkelen blue chip for en stund siden. Mvh Tpb 13. mai 2008 kl. 09:26 (CEST)

Men problemstillingen er ofte slik at en ikke bør helt overse at der er flere ord - vanligvis av gresk-romersk opphav - i omløp. Jeg la inn en setning under liberalismen, men sløyfet libertinismen (uekte -isme?) i håp om at det dekker noe. Hvis noen finner bedre løsninger, er det fint. Jeg er ikke helt begeistret for det som står som eksempler, men føler meg ikke stødig nok i faget til å utbedre. --Bjørn som tegner 13. mai 2008 kl. 10:05 (CEST)

Ann på

Hvor kommer uttrykket "ann på" fra, og hvordan kan følgende uttrykk forklares for en engelskmann:

• Det kommer ann på
• Det ligger ann på
• Han la ann på

— Kagee 2. mai 2008 kl. 15:01 (CEST)

Hvor det kommer fra skal jeg ikke ha sagt. Men «Det kommer ann på» blir vel «depend on/upon» og «han la ann på» blir vel «he was coming on to her». Den siste er jeg usikker på. Reinhard Heydt 2. mai 2008 kl. 18:36 (CEST)

I USA ville jeg oversatt «la an på» med «hit on». --Kjetil_r 2. mai 2008 kl. 19:40 (CEST)

Hm, «ligge an» kan ofte være så enkelt som «do». «Se hvordan de ligger an på dette området» = «Se how they do on this area». Eller tenker du uttrykket brukt på en annen måte, som at noe ligger mot noe? --Eivind (d) 13. mai 2008 kl. 09:56 (CEST)

Generelt: Det heter „an“, ikke „ann“. — H92 (d · b · @) 2. mai 2008 kl. 18:40 (CEST)

For all del! du er på feil villspor Kagee. Ann er en kvinne - an som i på'an igjen er riktig. (Ligner litt på min barndoms store miss: «Skiftene skyder ikke» - neivel - men hvorfor meldte meterologene stadig vekk manglende salutter, da? Jeg følte meg dum, og spurte ingen, og fant ut noen år senere at det var skydekket som var skiftende.) «Det ligger an til at du skal ha en a-haopplevelse» med nøkkelen i samme begrepskrets som anlegg, og altså noe som nesten er slik. (gammelgermansk?)--Bjørn som tegner 2. mai 2008 kl. 19:26 (CEST)

Her er en lenke til Bokmålsordboka. - Soulkeeper 3. mai 2008 kl. 09:22 (CEST)

Har aldri skjønt at en side som bokmålsordboka sier boka i stedenfor boken, som er mye mer bokmål og ikke dialekt. Det burde hete bokmålsordboken. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jørgen88 (diskusjon · bidrag)

Dialekt er ikke synomnymt med nynorsk... Candyman777 4. mai 2008 kl. 14:34 (CEST)

Candyman777s kommentar har jeg lengtet så lenge etter å få høre... — Erik, 7. mai 2008 kl. 17:20 (CEST)

Lillestrøm-ulykken 5. april 2000

Dette er ulykkesrapporten om tog-ulykken 5. april 2000. Det eneste jeg ikke fant ut av var: Hva var det som antente brannen? Jeg skjønner fint hvorfor lekkasjen startet, men hva antente lekkasjen? -- Hans-Petter 17. mai 2008 kl. 17:15 (CEST)

Svaret var i kapittel 3.6.1, takk btd. -- Hans-Petter 17. mai 2008 kl. 17:36 (CEST)

Gastrolitter og andre godsaker

Jeg undres: I «gamle dager», for ikke så veldig mange år siden, var det ikke uvanlig for drankere å drikke politur eller skjellakk (tegnefiksativ, f.eks.) foruten etterbarberingsvann og lign, alt på grunn av alkoholinnholdet. Lakken ble da utfelt og herdet i magesekken i klumper som iflg. min medisinske hjemmelsperson kunne bli så store at de måtte fjernes kirurgisk. Bokstavelig talt «kalaskuler». Kan disse klassifiseres som gastrolitter? --Bjørn som tegner 21. mai 2008 kl. 13:00 (CEST)

En liten nøtt dette her. Jeg husker fra tidligere at det var vanlig i visse deler av Oslo å skille skjellakkrestene fra alkoholen veed å tilsette salt, for senere å sitte igjen med sterkt konsentrert sprit som ble kalt for dunder (over 70-80% tror jeg). Det ble da dannet en klump som man lett kunne skille ut for å sitte igjen med den alkoholholdige væsken. Dersom skjellakken blir konsentrert bar, vil kanskje saltnivået i magen gjøre at klumpen dannes når væsken er inntatt. Mengdeinntaket vil selvsagt påvirke størrelsen på klumpen, slik at det bare kan ha vært de mest «hardbarka» drankerne som ble nødt til å foreta et kirurgisk inngrep, vil jeg anta. Så til spørsmålet: for å kunne fastslå dette, er vi nødt til å ha en korrekt definisjon på hva en gastrolitt er. Artikkelen på Wikipedia (som ble opprettet i dag) sier at disse magesteinene er forbeholdt dyr (pattedyr?). Jeg kan ikke skjønne at rammene for hva som er en gastrolitt er så strenge, men jeg er ingen medisinsk ekspert. Mvh Tpb 21. mai 2008 kl. 14:49 (CEST)

Når jeg skrev artikkelen istad slo det meg ikke at dette kunne gjelde mennesker. Jeg tenkte kun på fenomenet at dyr svelger steiner for å hjelpe fordøyelsen, så derfor skrev jeg at det forekommer hos dyr. Mao. de «strenge rammene» for hva en gastrolitt er, ble dannet inne i hodet mitt --Eivind (d) 21. mai 2008 kl. 14:55 (CEST)

Hos menneske og vel også hos dyr kalles store klumper av materiale i mavesekken, som ikke passerer og ikke blir fordøyd, for Bezoar på engelsk og på norsk. Se den engelske artikkelen. Mvh.--Reodor 21. mai 2008 kl. 21:37 (CEST)

Typisk ikke-universalisme. Legene har sitt navn (og veterinærene?), men det vet ikke paleontologene (og zoologene?). Jeg tror ikke småsteinene i kråsen hos hønsefugl teller som bezoarer, men det gjør kvistlakken, så minst to artikler er på sin plass. Ja - åsså redirect for kalaskule? --Bjørn som tegner 22. mai 2008 kl. 01:56 (CEST)

Dette minner meg på André Bjerkes vise om brannmannen og elefanten: «Nei tvert imot han tørstet så, at alle glass ble ham for små, og større glass var ei å få. Da kom som ved et under, en lys idé på lynvisitt, og straks derpå var Jumbo blitt, til snablen fylt med akevitt, og politur og dunder!» --Mollerup 22. mai 2008 kl. 08:17 (CEST)

Løv[e][biff|stek] vs Hamburger

Hva er «vanlige» hamburgere laget av / hvordan er de laget i motsetning til Løvbiff/stek? — Kagee 25. mai 2008 kl. 12:57 (CEST)

Flammer og temperatur

For litt siden så jeg en video av en person som bandt sammen en remse med stoff til en ball, og dynket denne i lighterbensin. Når en tente på ballen, skulle det visstnok være mulig å holde den i hånden.

Siden jeg nå engang har jobben jeg har, hadde jeg muligheten til å teste dette ut OG få betalt for det, så da måtte jeg jo prøve. Jeg rullet sammen en liten ball, kjøpte lighterbensin, og jammen funket det. Ikke helt overraskende ble det jo varmt i hånden og på fingrene etterhvert. Poenget her er at ballen funker som en veke, og trekker ut bensinen sakte men sikkert.

Jeg lurer jeg på om det er noen der ute som har peiling på ett eller annet brennbart, flytende, som brenner med lavere temperatur enn lighterbensin, som kanskje funker bedre til dette eksperimentet? Er eneste mulighet å ha fingre av asbest? Sindre Skrede 26. mai 2008 kl. 11:38 (CEST)

Spørsmålet som da melder seg er: Hva i alle dager er det for en jobb du har? Stuntmann? 3s 28. mai 2008 kl. 09:55 (CEST)

Kan hende du finner noe under litteraturen på en:Flash point ? — Kagee 28. mai 2008 kl. 10:04 (CEST)

Jeg jobber nok ikke som stuntman, nei - men noe mye mer spennende og kjekt enn det. Synes i alle fall jeg.

Såvidt jeg skjønner sier ikke flash point så mye om hvilken temperatur dette brenner med, men heller hvilken temperatur som må til for at det skal selvantenne og avgi brennbare gasser. Lighterbensin vil jeg tro ligger i området rundt diesel? Uh. Jeg skulle vært kjemiker, men er stort sett omgitt av fysikere på jobb. Sindre Skrede 28. mai 2008 kl. 12:49 (CEST)

Om noen skulle ha interesse av dette, kan jeg nevne at en kjemiprofessor jeg spurte mener lighterbensin fungerer fint (et glimrende kompromiss mellom brenntemperatur og synlighet), men at det kan hende pakkingen av bomullsballene spiller inn, i det en løsere ball tilfører mer luft og dermed kjøler det hele. Har også prøvd med 70 % etanol, og det funket bedre, synes jeg: med andre ord føltes det kjøligere. Så vet vi det... Sindre Skrede 7. jun 2008 kl. 18:51 (CEST)

I/på Gibraltar

Er det riktig med «i Gibraltar» eller «på Gibraltar»? Holder en liten knapp på det første alternativet, men jeg hører ofte det andre bli brukt også. Alexanderkg 27. mai 2008 kl. 18:29 (CEST)

Google har ca 4600 norske treff på «i Gibraltar» og ca 3200 på «på Gibraltar» (inkludert nynorsk Wikipedia), så det ser ikke ut til å være noe entydig svar. Språkrådet har ikke noe info spesielt om Gibraltar, men sier generelt at «i» brukes mest [7]. Et unntak er at «på» brukes for øyer og fjelltopper, og Gibraltar er jo både en halvøy og et fjell i tilleg til å være en by og et område. For sammenlignbare steder så heter det «på Kapp det gode håp» og «på Stad», men «i Ceuta» og «i Qatar». --Mollerup 28. mai 2008 kl. 09:48 (CEST)

Lengste artikel

Jeg lurer på om hvilken artikel som er den lengste? Hvilken artikel er det? --Jørgen Mathias 28. mai 2008 kl. 07:33 (CEST)

Se Spesial:Lange sider. --Mollerup 28. mai 2008 kl. 09:09 (CEST)

Oppholdstillatelse når man blir fengslet

Jeg har et litt spesielt juridisk spørsmål. Når en utenlandsk statsborger (på turistvisum) begår lovbrudd og blit idømt straff utover 3 måneder ubetinget i fengsel, hvilken status har denne utenlanske statsborgeren immigrasjonsmessig? Et turistvisum varer vel kun i 3 måneder? Får han/hun èn spesiell oppholdstillatelse etter 3 måneder eller blir turistvisumet forlenget for den perioden som han/hun skal sitte i fengsel? Hvilken immigrasjonsstatus har man når man da er ute på permisjon? Er det noen internasjonale regler for dette? Kjetil2006 7. jun 2008 kl. 13:41 (CEST)

Blir man ikke sendt tilbake til dit man kommer fra, da? Jeg antar det, men vet det ikke sikkert. – Erik, 6. jul 2008 kl. 18:38 (CEST)

Ja, dersom Norge har utleveringsavtale med det landet man kommer fra, blir man vel utlevert, eller(?) Alexanderkg 6. jul 2008 kl. 22:59 (CEST)

Nei da må landet personen kommer fra kreve utlevering. En person blir "utvist" fra Norge når soningen er avsluttet, vanligvis på statens regning. Harry Wad (HTM) 6. jul 2008 kl. 23:24 (CEST)

Forum?

Jeg lurer på hvorfor det ikke finnes et forum på wikipedia? Btw, finnes det? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Zebanex (diskusjon · bidrag) 27. jun 2008 kl. 14:04

Kanskje fordi Wikipedia ikke er en chattegruppe eller et diskusjonsforum? --Stigmj 27. jun 2008 kl. 16:20 (CEST)

Det nærmeste vi kommer et forum (i «useriøsitet») er WP:CHAT (#fffff1dia-no) — Kagee 29. jun 2008 kl. 02:18 (CEST)

Eller det vi driver med her og nå.Harry Wad (HTM) 29. jun 2008 kl. 02:28 (CEST)

Nå er vel ikke alt som blir sagt her, på Torget eller Tinget heller så seriøst bestandig. Men for tilfeldig pludring om løst og fast og ditt og datt (som jeg i utgangspunktet ikke ser noe galt med), så er nok IRC-kanalen det beste stedet ja. En har vel vurdert det så langt at det ikke er noe stort behov for et helt generelt diskusjonsforum på Wikipedia. Slike fora finnes det jo nok av ellers på nettet. Blue Elf 5. jul 2008 kl. 21:58 (CEST)

Bruforvirring

Fylkesveialven på nye eventyr... denne gang til Lillestrøm. Spørsmålet er: Hvilken av bruene over Nitelva er Lillestrømbrua og hvilken er Rælingsbrua? Før jeg begynte å pirke på riksvei 120, sto Rælingsbrua der, som den nederste (sørligste) brua, med riksvei over. Norgesglasset bekreftet dette. Cappelens store bilatlas fra 2003 var enig i at den andre brua var Lillestrømbrua, og det samme påsto Vegvesenets vegliste, som riktignok er fra i fjor. Selv Nasjonal vegdatabank støtter det. (Den øverste av de tre bruene ved Lillestrøm er Nitelva bru - det er visst ganske sikkert.) Men da jeg begynte å lete etter lengde og slikt på nettet, snek det seg inn en nagende usikkerhet. En reise i kartozoologiens verden gjorde meg enda mer usikker, for i den artikkelen kalles den nederste brua for Lillestrømbrua, og på et bilde av den andre brua står da vitterlig et av vegvesenets skilt med «Rælingsbrua» på. Cappelens Oslo-kartbok fra 2004 motsier veiatlaset fra samme forlag, og er enig med kartozoologene i at det er den nederste brua som heter Lillestrømbrua, og at den andre heter Rælingsbrua.

Stadig like forvirra? Jeg begynner å tro at det er kartozoologene og Oslo-kartboka som har rett, men sikker er jeg ikke. Kven kveit? Blue Elf 4. jul 2008 kl. 22:22 (CEST)