Eirik II

Eirik II Magnusson (født 1268, død 15. juli 1299) var konge av Norge i perioden 1280-1299.

Eirik var eldste sønn av Magnus Lagabøte. Et fall fra hesteryggen gav ham muligens hjerneskade og sidan han bare var barnet da han ble konge, ble tronen ledet av et formynderstyre. Han kom i konflikt med kirken og fikk tilnavnet «prestehater». Kongeætten hadde brukt en oppreist løve som slektsvåpen. I 1280 eller noe seinere utstyrte "prestehateren" Eirik Magnusson løven med øksa som Tore Hund i den norske bondehær benyttet i slaget på Stiklestad (1030) for å drepe den kristne fiendekongen Olav II (Haraldsson). Dette symbolet kalles i dag Riksvåpenet og brukes som det overordnede visuelle symbol for den norske stat.

Han var først gift med Margaret av Skottland, datter av kong Alexander III av Skottland. De fikk datteren Margrete, som ble dronning av Skottland i 1286, bare tre år gammel. Etter datterens død fire år senere var Eirik en av de tretten som hevdet arverett til den skotske tronen. Hans kone døde i barselseng i 1283, og han giftet seg senere med Isobel Bruce, søster av Robert I av Skottland.

Ettersom han døde sønneløs, ble han etterfulgt av sin bror, Håkon V.